Norske brettfotografer: Olav Stubberud

- Det er vel det! Jobben forutsetter jo at man skal komme seg fra A til B. Og det er jo litt vanskelig i for eksempel puddern i Japan hvis du er fotballspiller og møter opp med ball og keeperhansker.. Bra eksempel? Man må også ha en viss peil på hva som skjer foran linsa, hvilken vinkel som ser best ut hvis kjørerern skal gjøre en bs 5 eller en fs 9. Og vil ikke tro man har samme glede av det med mindre man driver med det sjæl, til en viss grad.

- Hm... Nå prøvde jeg å komme på noe funny å si, men hørtes bare dumt ut. Så må nevne Torsteins "Neverbeendonebeforgmo" trippel. Det er og blir nok det heavyeste jeg kommer til å dokumentere. Men vil også nevne Ullrik Badda's første dobbel oter 12 fra New Zealand. Det var en kul ender på en ganske så forferdelig tur. Ellers gikk det ned no runder på Vierli her om dan og. Ståle og Jørn leverte jo en runde mer enn vanlig! 

---

Se video av Jørn Simen Aabøe og Ståle Sandbechs tripleflips på Vierli

Se Olav Stubberuds egne bilder fra sessionen

Se Olav Stubberuds utvalgte portfolio til denne fotoprofilen

- Man har dager der man har lyst til å slette alle bildene man tar. Men man kommer på en måte alltid frem til noe boxfresh, hvis man bare jobber for det. Man må bare være flink til å tørre å feile. Eller så er man bare fyllesjuk å har lyst til å legge seg ned å døøøøøø lziom.

- Jeg er twintip, liker det i begge ender.. liker å kjøre i begge felt.. eh. Liker å gjøre begge deler. Man trenger alltid å fornye seg, og prøve andre ting. Og film var et naturlig valg. Eller jeg ble mer kasta inn i det, så endte det opp med at jeg digga det. Det handler egentlig om å utvide skillsettet sitt.

 

- Bra bilder. Kule, eller COOLE (H) bilder. 

- Det ville ha vært undervannsbilde av Perry, som jeg blant annet vant årets bilde med, men folk har sett et par ganger nå.. Så jeg vil heller legge ved det bildet her, av Torstein. Dette var en av de første gangene jeg jobba med Horgmo. Det var en Field (ski) shoot, der Torstein var eneste brettkjører. Mathias Fredriksson jobba med alle skigutta og jeg med Torstein. Vi kjørte opp til Stranda på morran fordi det var en luke litt utpå dagen. Etter 8 timer i bil, kom vi opp. Det så ganske grått ut, så vi satt og venta i en del timer på å få testa hoppet. Til slutt ble det en glippe i været, heeeelt på slutten før sola gikk ned bak en top. Så fikk Torstein et par test hopp før han gjorde denne fs 720. Det var det aller siste bilde jeg fikk før det ble for flatt lys. Etter den dagen, endte det opp med at vi måtte dra hjem igjen og vente 2 uke på vær. Det er kanskje ikke noe spektakulær historie, men det var et lite øyeblikk som man husker! Små øyeblikk! Og bildet ble også trykket verden rundt, så da har man gjort noe riktig.

- Hvis det er en ting jeg har lært i det jeg driver med, så er det uansett hvor mye jeg prøver å planlegge noe, så ender man alltid med noe annet. Man ender alltid CIRKA der man skal havne til slutt, men man er i et yrke der man har veldig mange forskjellige veier å gå, og man lever litt i sus og dus, man veit aldri når en dør åpner eller lukker seg. Det enste jeg vet er at jeg kommer til å drive med det så lenge jeg har glede av det, og orker å drive med det, siden det skal sies det at det er kanskje en av de mest krevende sjangeren man kan drive med innen foto. Vil jeg tørre å påstå. Blir vel kanksje noe mer RK1 i fremtiden, kanskje.

Ellers ender jeg opp med å bli snowboardblogger, på Instagram. @olavstubberud.

WE RIDE FOR BERRE