Fra A til O – Et innblikk i prosessen bak Oslo Skatehall

Her forklarer Navid Navid med egne ord om prosessen med å få til skatehallen i Oslo, og hvor viktig det er å ha med en brukergruppe av skatere. Vi anbefaler å bokmerke innlegget om du tenker på å få til en hall på ditt hjemsted. Send gjerne link til din kommunes politikere så de får se hvordan det gjøres.

IOU Ramp og Glifberg+Lykke fant geniale løsninger

Jeg har blitt forespurt om å fortelle fritt om prosessen rundt involvering av brukergruppen i forbindelse med utviklingen av Oslo skatehall. Dette er erfaringer og tanker jeg gledelig deler.

Kort oppsummert startet prosessen med et forprosjekt, deretter et politisk vedtak om å finansiere og realisere prosjektet, så en anbudsrunde for selve skatehallen, anbudsrunde for skateparken (inne/ute) og til slutt utbyggingen.

La oss starte med forprosjektet. I medio august 2014 kontakt Rambøll og Dark arkitekter meg og forklarte at de skulle lage et konsept for ny skatehall på Voldsløkka for Bymiljøetaten.

Jungeltelegrafen hadde nevnt at jeg både var arkitekt og skater, med erfaring fra Trikkestallen (TSA), og de ville ha meg med i prosjekteringsteamet som spesialrådgiver for skate. Det innebar i praksis å formidle hva en skater er; hvordan en skater skater, hva de ulike elementene man skater på er, hvordan man leser og bruker rom, hvordan det er hensiktsmessig å bruke en park etc. Alt fra det elementære til det veldig spesifikke som hvilke materialer som blir satt pris på, hvilke spots som funker bra osv.

På det første møtet som Bymiljøetaten arrangerte, var det fokus på å utvikle et sabla bra offentlig skateanlegg. Oslo Skateboardforening hadde sørget for at noen skatere hadde stilt opp sammen med prosjekteringsteamet.

Dialogen som ble ført mellom alle partene handlet om to ting: funksjonalitet (altså innhold) og verdiskaping (bygget sett i en større sammenheng). Vi drøftet alt fra bevegelsesmønstre, fleksibilitet, fart, tilskuere, eierskap og tilhørighet, muligheter for DIY, det å forstå brukerne; både som utøvere, men i tillegg hensyn til drift og arbeidsplass, gode referanser og – hold dere fast, for dette blir en lang setning – til det som har med reguleringer, forskrifter, vedlikehold, hensyn til støy, naboer, overvannshåndtering, brann, rømning, klimaforhold, dagslys, at hallen og uteområdet skal være en attraksjon på Voldsløkka, bygget skal gi noe til alle som bor i og bruker nærområdet, ha et uttrykk og estetikk som er inspirert av bruken, være med på å fornye stedet – kort oppsummert: Noe som alle i byen kunne bli stoked på.

– For å få til gode prosesser er det instrumentalt å ha teoretisk kunnskap og konkret erfaring med det man planlegger og skal gjennomføre. I tillegg må man ha en forståelse om hvilken sammenheng prosessene inngår i. Bevissthet rundt dette er nødvendig for å få et godt resultat. Dette føler jeg byggherre har vært klar over fra tidlig av. Derfor ble det gjort et solid forarbeid med å hente innspill fra eksisterende haller, som Bekkestua, Drammen, Haugenstua og Trikkestallen.

Kommunen ba etter hvert Oslo Skateboardforening om å få skatere til å delta på de kommende møtene. Dette ble grunnlaget for brukergruppen. En gjeng skatere som både var representativt for- og respektert av skatere i alle aldre og omfang: street som park som buer. Skatere med ulik erfaring, preferanser og formidlingsevne.

Oslo har ikke bygd en hall for sine skatere før. Dette var nytt for veldig mange. Og hos en del skatere lå det en viss skepsis til grunn etter et tiår med innsats for å realisere en hall, uten hell. Så skulle det bli denne brukergruppen sin rolle å formidle alt som har med alt å gjøre med skating, til alle de andre som skal realisere dette prosjektet. Og plutselig sitter man rundt bordet og starter med å si hva man liker og hva man ikke liker.

Deretter skal skaternes ideer om det foretrukne, med begreper som pop, style, grind, flow og lines oversettes til formgivning og tektonikk. Innspillene skulle sørge for at stikk-kontakter ikke lå på en høyde som ble knust av sendere. De samme ideene skulle oversettes til hva slags betongdensitet og akustikk som trengtes.

F.eks når ingeniøren så for seg en støpt bunnplate som bæres av peler til fjell, da vil bunnplaten/dekket normalt sett kunne få deformasjoner i størrelsesorden 10-20mm over spenn på 7-9m. Dette er iht. normale krav for øvrige bygninger som boliger, næringsbygg, skoler. Er det straight for skaterne eller stilles det andre krav? Skal den da slipes eller stålglattes? Hvordan påvirker skateboardhjul støv i hallen?

Fikk du med deg? Oslo skatehall erklært åpen

Slike spørsmål var blant mange andre i en feit liste med problemstillinger og hensyn som brukergruppen har vært med på å formidle, løse og omvendt. I tillegg ble det kartlagt og laget en bruksanalyse og flow diagrammer av elementene på Voldsløkka, kjente spots rundt omkring i byen, for å ha konkrete tall, vinkler, lengder, høyder, dimensjoner og materialiteter på ting. Dette var blant de innspillene som brukergruppen innledningsvis kom med.

På bakgrunn av alt dette, laget prosjekteringsteamet et konsept/forprosjekt som skulle kunne romme skaternes behov i tillegg til at det skulle tilfredsstille det økonomiske, og være noe politikerne og samfunnet så verdien av å realisere.

Konseptet tok for seg en bygning som skulle romme innendørs skateelementer, samt uteområdet rundt bygget som en såkalt opsjon. Dette ble overlevert etterfulgt av en liten venteperiode. Mens skissene sirkulerte, skapte de begeistring og skepsis.

Noen trodde ikke på det, før de fikk se det. Skatere, Oslo Skateboardforening og skatepappaer med stor P gjorde det de kunne for å snakke opp prosjektet. Selveste Tony Hawk pratet varmt om det han så. Og plutselig ble det vedtatt at skatehallen skulle realiseres.

Brukergruppen i arbeid

Kultur- og idrettsetaten overtok prosjektet som byggherre. Det hele ble lagt ut på en offentlig anbudsrunde hvor Varden entreprenør ble valgt og byggingen av selve bygningskroppen igangsatt.

Parallelt med byggestart og forberedelser, mens arkitektene gikk løs på kropp og skjelett, ble brukergruppen engasjert til å gå løs på innmaten. Selv om brukergruppen stod relativt fritt i sin rolle så måtte vi også forholde oss til noen absolutte forutsetninger. Eksempelvis at dette skulle være noe for alle skatere uansett nivå eller gren (street, vert, bowl, etc), at hallen skulle duge som internasjonal konkurransearena og andre skate-events som filmpremierer osv. I tillegg ble byggets størrelse, takhøyde, plasseringer av vinduer etc. predefinert.

Brukergruppen utarbeidet en såkalt kravspesifikasjon; både for innendørs skateelementer og utendørs anlegg. Et veldig viktig stykke arbeid, som forener skaternes ønsker med krav og forskrifter fra myndighetene. Kravspesifikasjonen ble utgangspunktet for å få tilbud på et design og utførelse av skatehallen. Vi har vært klare og tydelige på hvordan vi vil ha det og det har vært en premiss at vi skal delta i hele prosessen for å sørge for at resultatet blir noe å skrive hjem om.

Link til kravspekk

I tråd med kravspesifikasjonen har brukergruppen fulgt opp gjennom anbudsprosessen. Vi har vurdert tilbud i forhold til hverandre, i forhold til arkitekturen, og kravene fra byggherre.

Etter at vinnerkonseptet ble valgt, hadde vi flere runder med Glifberg+Lykke og IOU Ramps, for å gå gjennom planer, ønsker, og justeringer. For de som har deltatt på slike seanser før, vet man at det handler om å inngå kompromisser og tydeliggjøre behov.

Vinnerforslaget skjønte tegningen, og i tillegg til å løse det organisatoriske, foreslo de det geniale grepet med å heve bowlen fra bakkeplan, rett og slett fordi det ville gi oss over 200m2 ekstra skatearealer og godt innsyn i hallen. Et direkte resultat av godt forarbeid.

Det er igjen mange involverte og det er mye man skal gjennom før man kommer så langt som å fastsette de konkrete vinklene, materialene, overgangene etc. Skatere er som skatere selv vet best – sære. Da mener jeg sær i ordets beste forstand.

Vi besøkte arkitektene: Slik blir Oslo Skatehall

Det å likevel holde fokus, bli enige og nå målene i henhold til frister som ble satt, vil jeg si var greit imponerende. Men så klarer vi switch flip backtails også da. Brukergruppen har samles, fulgt opp, tatt diskusjoner, flisespikket og gjort sitt beste for å ivareta en (skate)allmenn interesse. Med det menes – å lage en hall som alle skatere, uansett ferdighet og alder, kan trives i.

I samme stil har brukergruppen sammen med byggherre fulgt opp helt frem til byggefasen. Til og med reist til fabrikken til IOU Ramps i Tyskland for å sjekke ut materialene og produksjonsteknikken for det som skulle bli bygd. Derfor er f.eks curbene slik som de er i dag.

Brukergruppen på ekskursjon

Og det meste er hele tiden gjort på egen regning og risiko, som et samlet kollegium. Mange av brukerne har deltatt i veldig mange timer i flere år på ren dugnad; og folk oppfordres til å high five de en får vite har vært med i denne brukergruppen. For er det noe skaterne bryr seg om, er at ting skal funke. De fleste kjenner kanskje til den «skateparken» som ligger vis-a-vis Operaen? Den asfaltgreia med rails i hytt og vær. La oss si det slik, der har det nok ikke vært en brukerprosess.

Oslo kommune har sammen med brukergruppen vært villig til å satse på skatehallen – satse på at det skal være noe særegent. Vi har vært avhengig av hverandres gjensidige suksess.

I tillegg til å lande på et konsept som skal lage rom for mange, skal skatehallen inngå i en større revitaliseringsplan for Voldsløkka, og sette skate-Oslo på verdenskartet. De store vinduene og gode innsynet i hallen er derfor i seg selv vellykket. Fordi i tillegg til å være i takt med døgnet og slippe inn rikelig med dagslys, er plasseringene planlagt for å gjøre innholdet inviterende til alle i nabolaget – hvor skating fortsatt har for mange vært en ukjent og kanskje litt skummel aktivitet.

Dette har vært et viktig premiss i prosjektrealiseringen. De samme faktorene påvirket jo selvfølgelig også utforming og plassering av street, vert og bowl. Det beviser at hele prosessen har vært en balansekunst. Det har vi nailet og det er nettopp derfor jeg opplever at prosjektet som helhet har lyktes så godt.

Førsteprioriten til brukergruppen er å sørge for at det som blir bygget skal være digg å skate på for skatere flest. Det skal i tillegg være behagelig å være i bygningen, både på og av brettet, under og i mellom øktene. Det skal tas hensyn til lys, lyd, chilling, plass etc.

Det er utrolig mange hensyn som skal tas, og det er veldig mange agendaer som skal møtes. Vi er veldig stolte av hallen og svært godt fornøyd med det aller meste i denne kabalen. Spesielt at det er 100% for skatere og at det er plass til så mange av oss samtidig. Og selvfølgelig ser vi også at det er ting som kunne ha blitt annerledes og vært gjort enda bedre. Det er lærdom vi tar med oss videre til neste runde. Hvem vet, plutselig får vi en til storstue eller får lyst til å bygge om litt på det vi har.

For å begynne å runde av, har vi i det store og hele lyktes med å ro i land et viktig og vellykket prosjekt. Brukergruppen har spilt en sentral rolle, som kombinert med god prosjektstyring og superdyktige fagfolk, sørget for en god utvikling av skatehallen, som allerede begynner å bli verdenskjent.

Sjeldent har jeg fra så mange kanter – politikere, foreldre og spesielt folk i arkitektur- og byggebransjen – fått høre så mye begeistring, om hvor herlig det har vært å jobbe med og for skatere. Ydmyke, direkte, ressurssterke folk. Å oppnå et slikt stempel gjennom en sånn prosess, det er i seg selv et stort plusspoeng å ta med seg videre.

Men prosessen er ikke helt ferdig. Vi har ikke nådd Å riktig enda. Gladmeldingen er at i skrivende stund er brukergruppen i full sving med å planlegge utendørs skateanlegg som nå blir en realitet. Prosjektet har allerede, som folk kanskje vet, vært nominert til årets bygg og tilbakemeldingene har generelt vært så gode fra byen, at Oslo kommune har valgt å kjøre på med opsjonen.

Byggestart er rett rundt hjørnet- og utendørs skateanlegg skal stå ferdig allerede nå til sommeren! Med dette får Voldsløkka et solid løft og byens skatere kan endelig senke skuldrene over å ha fått et komplett skatetilbud å kose seg med i årene som kommer.

Etter å ha vært så heldig med å kunne være i dialog med alle de involverte og følge prosjektet de siste årene, tidvis fra andre siden av kloden, sitter jeg med følgende inntrykk: Slike prosjekter og slike medvirkningsprosesser ønsker vi alle mer av.

– En stor high five til Oslo kommune; Oslo Skateboardforening, gamle og nye skatere, alt av innspill og alle som har vært med og fortsatt er involvert i prosessen; fra prosjektleder til brukergruppen, tilbydere, designere, arkitekter og utbyggere. Takk for oppmerksomheten!

  • TAGS
DEL

INGEN KOMMENTAR

Legg igjen en kommentar